I Desember ble jeg mamma til en nydelig gutt, lille gutten min ble født for tidlig og lungene var ikke helt klare for en verden utenfor magen.. så 2 dager etter fødsel ble vi overflyttet fra Levanger til St Olav og jeg vil framsnakke alle som jobbet på nyfødt intensiv på St Olav.. For en fantastisk gjeng!!
Da vi kom til St Olav hadde det gått 2 dager siden fødsel, men gutten vår ble ikke bedre.. Jeg har aldri vært så redd før, mye tanker om han overlever? Blir han varig syk? Kan han bli frisk? Turen fra Levanger til Trondheim var lang, vi visste ingenting hvordan lillegutt hadde det. Hvor syk er han? Han ble kjørt med ambulansen til St Olav mens vi dro i pasient taxi…
Da vi kom frem var han ikke kommet enda, hvordan var det mulig at vi kom først? Hvorfor var ikke lillegutt der? Mye gråt og mye redsel.. men vi ble tatt imot av mange som skulle jobbe med han, de forklarte hva som hadde skjedd og litt mer hva som feilet han. Endelig noen svar! Jeg ble litt roligere, ikke like redd men enda uvisst hva som skjer videre.. hvor lenge vi måtte være der. Og enda noen tanker om overlever gutten min? Hvor kom disse tankene fra? Vi snakket mye om så fort man blir redd for noen, og ikke minst så glad jeg allerede hadde blitt i den lille gutten?
De som jobbet der forklarte alt de gjorde med han, vi fikk være med på det meste. Og med min sykehusskrekk, så føler jeg at det ikke var så skummelt nå mer. Både barne leger, jordmødre og barnesykepleierne var godt tilstede, de forklarte alt de gjorde og svarte på sikkert mange “dumme” spørsmål fra 2 som ble førstegangsforeldre til en liten gutt som kom til verden for tidlig.
Nå har han blitt 9 måneder, og er frisk og rask og har lagt på seg det kan skal i sin egen kurve! Mamma er kjempe stolt over hva du har klart!
Så om du leser dette og jobber på nyfødt intensiv så vil jeg si TAKK! Takk for at du hjalp sønnen min, gode svar og at dere viste oss hvordan ting skulle gjøres og ikke minst for de gode samtalene!
~ Ann-Helen ~
